Hvorfor er svinekjøtt forbudt i Islam?

Dette er noe jeg har lurt på i lengre stund, men kanskje jeg har funnet svaret?

For det første, kan svinekjøtt inneholde trikiner som er en farlig parasitt. Dissa parasittene (larvene), ligger kapslet inni svinekjøttet og når mennesker spiser kjøttet, frigjøres de. De utvikler seg til voksne parasitter, som igjen lager larver, og disse kommer over i blodet. Larvene trenger inn i musklene på mennesket, eller de går inn i hjerne, hjerte eller nyrer. De kan gi svært alvorlige skader. Disse problema er sjeldne nå til dags, fordi kjøttet blir kontrollert og i tillegg dør de når kjøttet blir kokt eller stekt.

Hvorfor ikke spise svinekjøtt? En muslim vil svare slik: Folk visste ikke om farene ved å spise svinekjøtt for 1500-2000 år siden, i hvert fall ikke om detaljer ved det. De kjente ikke til trikinene. Mange trodde kanskje ikke på forbudet, selv om det ble slått fast både i Bibelen og Koranen. Så viste det seg at Bibelen og Koranen hadde rett!

Det antydes allerede i dag at f.eks. fettet i svinekjøtt kanskje er mer skadelig enn annet fett. Andre ting kan komme til. Men muslimen holder uansett fast ved Guds forbud og spiser ikke svinekjøtt.

Religion og politikk i Islam

Koranen er ikke bare en religiøs bok for Islam. Den er også en betegnelse for hvordan du skal styre samfunnet. Det vil si at Islam ikke skiller like mye mellom religion og politikk som f.eks kristendommen gjør.

Menneskenes religiøse og moralske forpliktelser står nedskrevet i Sharia, hellig lov. Denne bygger først og fremst på Koranen, eller på Likhets- eller Enighetsprinsippet. Denne loven står nedfelt i lands lover, og overstyrer alt annet. Veldig detaljert, for eksempel så er straffen for dét og dét bestemt i Sharia (/Koranen).

Samfunnsynet i Islam:

Sharia gir altså regler for

- samfunnslivet
- innen økonomi,
- ekteskap,
- politikk,
- jus osv.

Kva er eigentleg religion?

Sidan religion er eit samansatt fenomen, er det ganske vanskeleg å setje ein definisjon eller ein enkel forklaring på det.

Dei fleste bind ordet religion til troa på ein gud, ein vilje eller kraft. Men fleire religionar trur på éin gud. Det kallar me monoteisme. I andre religionar treff me fleire gudar. Det kallar me polyteisme. I nokre religionar trur ein at gud gjennomstrøymar heile verkelegheita, det omtalast som panteisme.

Ein annan måte å forstå religion på er å undersøkja kva den kan gjera med eit menneske, ei gruppe og eit samfunn. Det kan handla både om kva behov ein religion fyll, og om kva virkningar ein religion kan ha. Dette spørsmålet har eit tydeleg utanfråperspektiv.

Religion handlar om ei rekkje ulike sider eller dimensjonar. I staden for å gi ein klar definisjon av sjølve fenomenet religion kan beskrive disse ulike dimensjonene.

1. Læra, den filosofiske dimensjonen, dei grunnleggjande forestillingane.

2. Myta, den fortellande dimensjonen, fortellingar om sentrale emne.

3. Riten, handlingsdimensjonen, gudstenester, meditasjon, offer, bøn.

4. Opplevelsa, følelsesdimensjonen.

5. Etikken, den lovmessige dimensjonen, reglar for rett livsførsel.

6. Organisasjonen, den sosiale dimensjonen.

7. Bygninga, den materielle og kunstneriske dimensjonen

(Oppdelinga i sju dimensjonar er foreslått av religionsforskaren Ninian Smart)

Orda rite og ritual blir brukt til å beskriva religiøse handlingar, og me brukar dei ofte om kvarandre. Men held me dei litt frå kvarandre, kan vi skilja mellom éi handling og fleire handlingar. Da kan vi kalle ei religiøs handling for ei rite, mens eit ritual er ei samling av riter som er knyta saman, for eksempel i ein gudsteneste eller ein fest. Kult er fellesnavnet for alle ritene og rituala i ein religion.

Alle religionar inneheld myter. Myter er religiøse fortellingar som handlar om dei eksistensielle spørsmåla. Viktigast er spørsmåla om kor me kjem ifrå, og kor me ska.

Me finn religionar i alle samfunn over heile verda, og sjølv om det er store forskjellar mellom dei, finns det mange fellestrekk. Me kan gruppere religionane i ulike typar: Ut ifrå gudstro, ut ifrå skrifter, ut ifrå opprinnelse. Ein annan måte å dela inn på er å sjå på den geografiske utbredelsa.